Meget godt og interessant åpningsforedrag

Kontreadmiral Louise Bastviken var invitert til å holde åpningsforedraget på Risør Trebåtfestival som åpnet torsdag 31. juli. Admiralen, som ble befordret på tradisjonelt vis av kanonjolla Øster Riisøer III fra Dampskipsbrygga inn til Torget, hyllet den vakre, hvite byen ved Skagerrak, samt entusiasmen som alle trebåteiere må være i besittelse av. Som innledning kopierte hun åpningssekvensen i den norske filmen "Lange, flate ballær II",der hun spiller forbindelsesoffiser mot den kjente, amerikanske skuespilleren Don Johnson. Med begge hendene grep hun tak i talerstolen, lente seg forover og med rungende røst sa hun: "God dag, Risør!" Hun fikk nesten bakoversveis, da menneskemengden på Torget kvitterte med et taktfast: "God dag, Admiral!"

Åpningstalen var morsom og velskrevet, med mange gode poenger, bl.a. et lite tilbakeblikk på begivenhetene i og omkring Lyngør og Risør for et par hundreår siden. Som back-up hadde hun mannskapet fra M314 ALTA, som, etter at orlogskaptein Hans Borti Salvesen hadde sablet en flaske musserende, stemte i med Alta Shanty, skrevet av Dagfinn Grøttå på melodien til Anchors Aweigh. Borti taklet sablingen med bravur, og koret kom fra oppgaven med æren i behold, men dagen ble så desidert admiralens.

God dag Risør!

Kjære festivaldeltakere, kjære trebåtentusiaster, kjære Risørs befolkning – gratulerer med Risør trebåtfestivals 25 års jubileum!

I trebåtsammenheng er 25 år ingen alder, men i festivalsammenheng er det imponerende. Imponerende er også det nasjonale og internasjonale renommé festivalen har opparbeidet seg gjennom disse årene.

Og hva er det med Risør?

Vi som er tilstede kan vel lett bli enige om at Risør er en av Norges vakreste byer her som den stråler i sin prakt. Risør er selve symbolet på ferieidyll med sin hvite trehusbebyggelse, og i dag kan en nesten gå tørrskodd over havnen. Risør er stemning, Risør er i stemning, Risør er idyll, Risør er kultur, Risør er romantisk og Risør er raus, Risør er rolig og ikke minst – Risør er viktig  og har vært viktig i århundrer. Risør var en stor gammel kjent sjøfartsby med eget tollstasjon og det var stor skipsfartsvirksomhet her. 

Det er en stor ære å få lov til å åpne denne jubileumsfestivalen. Jeg står her i min egen admiralsuniform – og det forplikter. Jeg tillater meg derfor å gi dere et aldri så lite tilbakeblikk i vår maritime sjøkrigshistorie.

Den norske marine har absolutt hatt sine opp og nedturer, men i dag vil jeg ta dere med på litt stormaktsspill som utspant seg for to hundre år siden der denne regionen og datidens befolkning her spilte en viktig rolle. I Europa var det stor strid mellom stormaktene. Vi hadde Napoloen som mer eller mindre kontrollerte hele kontinentet på den ene siden, og Storbrittania på den andre. Vår felles marine var på det tidspunktet verdens nest største sjømakt, og utgjorde en trussel for britene. Mer eller mindre frivillig havnet vi på Napoleons side av krigen, og britene fryktet derfor at vi skulle bli en grunnstamme i en ny flåte for erkefienden. Britene gikk til aksjon – dere har sikkert hørt om ”slaget på Københavns red” i 1801 der den dansk–norske marinen ble utsatt for et regelrett flåteran. Britene vendte hjemover med så godt som hele vår marine - 16 linjeskip, 10 fregatter, 5 korvetter, 8 brigger, ett flåtebatteri, en stykkpram, 29 mindre fartøyer og 92 transportskip. Danmark-Norge var altså trukket inn i stormaktsstriden – på Napoleons side og kom i krig med verdens ledende sjømakt, og vi var i nød.

Men nød lærer naken kvinne at spinne – britene blokkerte våre havner, vi var som alltid dønn avhengige av tilførsler over havet og vår marine var nesten ikke eksisterende, og et nytt kystforsvar måtte improviseres!

Det gikk allikevel ikke alltid like godt. Korntransporten var vi helt avhengige av. Flåten vår var liten og sårbar. Kommunikasjon var et problem. Vi hadde riktignok et optisk telegrafsystem, og de gamle vardene var i bruk. Under det ulykksalige Slaget ved Lyngør i 6.juli 1812 ble mang en taktisk feil vår bane. Kanonbåtene som lå i Arendal og Risør fikk for sent varsel via telegrafen til å kunne redde den splitter nye fregatten ”Najaden” som ble angrepet av britene der hun lå i Lyngør. 200 mann ble drept, 150 mann ble tatt som krigsfanger – og kanonbåtene klarte heltemodig å frigjøre de sistnevnte. Slaget ved Lyngør ble et skikkelig norsk nederlag. Det blir sagt i ettertid at vi hadde overdreven tillit til skjærgården som beskyttelse og ikke minst, at vi undervurderte fiendens farvannskunnskap og evne til å operere innaskjærs.

Alta deltar for tolvte gang og Alta er blitt en selvfølgelig del av Risør Trebåtfestivals tradisjon. Jeg tør hevde at Alta for Risør er en del av bybildet. Mannskapet på Alta er gode forbilder. De er alle frivillige – innsatsen hviler på dugnadsånd. I dag har vi hatt tredve gjester fra konvoybyen om bord, og det har vært svært hyggelig! Risørs kjære Elsa og Leif ”are still going strong” – de ble for en tid tilbake utnevnt til riddere av St Olavs orden 1.klasse! Jeg anbefaler dem som ennå ikke har hatt anledning, til også å avlegge konvoybyen et besøk under festivalen.

Men da er det viktig å huske: Det er de dårlige dagene som gjør de gode dagene gode! Hadde det vært blå himmel og vindstille hver eneste dag ville de gode stundene på havet blitt mindre ekstraordinære. Vi ville ikke sette pris på dem på samme måte. Det er åpenbart tunge tak i Forsvaret i perioder, det vet alle som leser aviser i disse tider, men enkelte ganger er det tunge tak i båt også. Men som dere vet, til tross for motgang og skorpe på leverposteien - noen ganger er det helt ålreit! Når sola skinner er det godt å være menneske, spesielt i trebåt.

Entusiasme må også til for å stelle i stand en festival som denne. Ordfører Knut Henning Thygesen, Styret i Risør Trebåtfestival med Ted Hanisch i spissen og Tove Esnault som storsjef har gjort en fantastisk jobb. Det er Ted vi kan takke for ledelsen av arbeidet med å endre Risør Trebåtfestival - fra å være en litt lukket, låst festival, til å bli en mer åpen og integrerende festival. Videre hadde det aldri vært mulig å arrangere en festival som denne uten all den frivillige innsatsen Risørs befolkning har lagt for dagen – de stiller hjertet av byen sin til disposisjon for  oss! Festivalen har mange andre samarbeidspartnere og sponsorer – til dere alle – tusen takk!