To ildsjeler – og en handlekraftig og visjonær sjef.

To ildsjeler – og en handlekraftig og visjonær sjef.
Fartøylaget KNM ALTA ble som det fremgår av herværende hjemmeside ”To ildsjeler som aldri gav opp”, kronet med bragden å overta minesveiperen M314 ALTA på dagen etter 30 års tjeneste i den norske marine. Da var organisasjonen etablert og gode relasjoner til marinens institusjoner på plass. Dessuten var det også sikret god kaiplass takket være Oslo Havnevesen. Pådrivere som kystlaget ”Kysten” og andre innen maritim bevarings- og kulturarbeid var også med. I dag, 15-16 år etter at fartøylaget fikk ansvaret for den nå vel 60 år gamle minesveiperen,er den Noble Dame i utmerket form og i høy grad både ship shape og operativ hvis noen inviterer på dans. Fortrinnsvis på de blå bølger kysten rundt
Så kan man undre. En ting er det dugnadsarbeid som er nedlagt og det erfarne mannskap og befal på dekk, dørk og bysse vi har trengt for sikker seilas i disse årene. Det er formidabelt og er uten tvil årsaken til at ikke båten bare flyter ved kai, men pløyer blåmyra hvor som helst og når som helst (men hun tenger litt hjelp da, til bunkers og sånt). Men altså, hvordan fikk de det til? Hvordan ble en stooor minesveiper overført til et sivilt fartøylag fra store sterke MARINEN?
Våren 2011 utnevnte Fartøylaget KNM ALTA tre æresmedlemmer. Det var Odd Bergersen, Lars A. Tobiassen og Kjell A. Prytz. De to første er beskrevet og beæret tidligere. Den tredje var bortreist, men i september avholdt vi en svært så hyggelig messekveld for Prytz. Ut i den sene kveld. Men først, hvilken rolle hadde Prytz i forhold til Alta? I 1995 – 96 holdt våre to ildsjeler på å gi opp. De hadde stanget og stanget. Og 5 -6 -7 års arbeid med ”Prosjekt marinefartøy” begynte å bli nok. De gav allikevel ikke helt opp, men skjønte at de måtte til topps i marinehierarkiet. Og den toppen var kontreadmiral Kjell A. Prytz, på den tid generalinspektør for sjøforsvaret (GIS). Han leverte ingen gavepakke, men var positiv og etablerte en prosess hvor både høring, forankring og et grundig beslutningsgrunnlag hørte hjemme. Nå gikk det raskt. Ingen langdryg prosess men gjennomtenkt, grundig og effektiv. Dveler vi så ved ordet gjennomtenkt, ligger det nok noe mer enn risikovurderinger, kanskje – kanskje ikke og kjølige analyser. Det og, men først og fremst visjoner og verdier. Hvor forsvarsvilje og – evne langt inn i 2020 – 30 er viktig. Og hvor en gammel sliten minesveipers betydning for kommende generasjoner vil kunne finne sin plass med tanke på de visjoner og verdier de skal forvalte de kommende 10 -20 år. Det er i hvertfall slik jeg tror vår tidligere GIS tenkte.
Lurer dere på messeaften? Meget hyggelig. Og det var ikke de gamle som gikk først.
Aftenen var også inspirerende og nyttig for fartøylaget i dag, som må trekke opp våre visjoner og strategier for Den Noble Dame inn mot år 2020.
Per E. Haugen 2011-11-11