17 05 10
Stabsjef flaggkommandør Lars Fleisjes tale 17. mai på FMUS etter bekransningen avTordenskiold og Orlogsgasten
Veteraner, ”orlogsgaster”, mine damer og herrer, venner av det maritime Norge.
Vi feirer 17. mai med glede i dag etter at vi tidligere i år har markert 70 år siden angrepet på Norge 9. april 1940 og 65 årsdagen for freden i 1945.
Det er lenge siden, men vi har fortsatt mange iblant oss som opplevde de tunge krigsårene og gleden da Norge igjen ble fritt. 17. mai er vår viktigste felles festdag.
17. mai dagen starter med flaggheis, kransenedleggelser - og morgentog i noen byer. Deretter er dette barnas dag på alle måter.
17. mai er vår grunnlovsdag som vi kan feire takket være initiativrike og gode borgere som i 1814 så mulighetene for å oppnå selvstendighet. Danskekongen hadde i stor grad klart å holde seg nøytral tidlig under Napoleonskrigene, men endte på fransk side etter det britiske forkjøpsangrepet på Sjælland og flåteranet i 1807. Unionen med Danmark gikk så mot slutten i 1814 etter flere års krig, langvarig britisk blokade og sult.
etter flere års krig, langvarig britisk blokade og sult.
Etter tidens logikk skulle Danmark iht Kielerfreden avgi Norge til Sverige ettersom kong Karl Johan hadde klart å komme seg på vinnende side mot sin tidligere keiser. Svenskene skulle få
kompensert for å ha tapt de finske landområdene til Russland, som hadde mer tyngde blant Napoleons fiender.
Eidsvollsmennene klarte i løpet av en drøy måned våren 1814 å bli enige om en grunnlov som nordmennene fikk lov å beholde inn i unionen med Sverige, etter krig og forhandlinger.
Vi fikk en felles konge, en felles utenrikspolitikk, men ellers et omfattende selvstyre.
Grunnloven markerte slutten på fire hundre år sammen med Danmark. Fire hundre år, det er dobbelt så lenge som vi har hatt grunnloven vår, vi minnes også Peter Wessel Tordenskjold for tre hundre år siden og dermed er det vel verdt å markere tiden med den dansk-norske fellesflåten som Orlogsgasten også minner oss om. Men, mange tenker nok på Orlogsgasten først og fremst som symbol på den krevende innsatsen som sjøfolkene våre gjorde under siste verdenskrig.
Handelsflåten mistet tre og et halvt tusen mann og Marinen mistet ett tusen mann i kampen sammen med de allierte inntil friheten var vunnet. Mange av sjøfolkene som kom igjennom måtte slite med brutte løfter, manglende anerkjennelse fra Staten og vonde minner i årene etter krigen.
Både før 9. april 1940 og i vår tid har det jevnlig vært uenighet og debatt om vår sikkerhetspolitikk, hensikten med forsvaret vårt og om de operasjonene som våre styrker har deltatt i. Det er naturlig i et demokrati og slike rettigheter skal vi sette pris på. Men vi lærte en tung lekse fra det katastrofale overraskelsesangrepet 9. april og krigsårene deretter.
Et land som ikke å klarer å ivareta sin sikkerhet, sine rettigheter og plikter iht folkeretten, kan bli objekt for andres interesser.
Noen ord om nåtiden.
I august i år skal vi feire 500 års jubileum for den dansk-norske flåten i København. Generalinspektøren for Sjøforsvaret og den nyeste fregatten KNM HELGE INGSTAD vil delta i begivenhetene i Kongens by. Vi overtar KV fartøyet SORTLAND, det tredje av BARENTSHAV-klassen i sommer, vi mottar de to første maritime NH-90 helikoptrene i høst og vi tar over KNM STORM, den første operative SKJOLD-klassen i august.
Sjømilitære Samfund feirer 175 år i år og medlemmene virker godt for Sjøforsvarets tarv og utvikling. Vi gleder oss derfor til sjømaktseminaret 2. og 3. september.
Sjøkrigsskolen feirer 50 år i Bergen i år og GIS deltar i 17. mai festlighetene i Bergen i dag.
Vi har som kjent noen utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde våre dyktige medarbeidere, men Sjøforsvaret har en god kurs fremover. Vi har fått til mye.
Vi samarbeider også med gode allierte fra mange land.
Forsvaret vårt er i dag relativt moderne og vi har mange dyktige mennesker som gjør en viktig jobb for internasjonal sikkerhet og solidaritet, for demokrati og positiv utvikling både i Afrika, på Balkan og i Afghanistan.
Ved mange hendelser der ute har våre folk vist klokskap, modenhet og evne til å reagere bevisst og presist på angrep fra opprørere uten å overreagere. Mange av våre er blitt skadet og flere har gitt livet sitt for at folk i andre land skal få en fremtid i frihet slik som vi også setter pris på, og slik vi har fått hjelp fra andre tidligere.
Vi har fått hjem ni sårede menn de siste to ukene. 20 av våre folk ble tatt i bakhold, men de klarte å få evakuert de to alvorligst sårede med helikopter og de klarte alle å trekke seg ut etter en kraftig kamp. Dette sier litt om deres profesjonalitet, sanitetskompetanse og evne til å ta vare på hverandre. De følger i gode og tradisjonsrike fotspor, og i et langt kjølvann.

Men først og fremst er 17. mai barnas dag. Det er det spesielle med den norske nasjonaldagen. Forventningsfulle og festkledte barn i alle aldre går i tog, spiller i musikkorps, vifter med flagg, besøker syke- og aldershjem, synger, spiser pølser og is og har det moro med familie og venner. Jeg gleder meg til å dra opp etterpå sammen med min kone og vår sønn for å være sammen med vår datter og svigersønn og deres tre barn. Det er moro å være bestefar, ikke minst på 17. maidagen. Slik er det med mange av oss og det er noe av det viktigste vi feirer i dag. Det å ta vare på barna våre i et godt og trygt samfunn og støtte dem i å vokse opp til et godt liv i fred og frihet.

Til lykke med grunnlovsdagen alle sammen.