NATO: Solidaritet i praksis Norge ble medlem av NATO i 1949. Dermed hadde nasjonen tatt steget inn i et forpliktende forsvarssamarbeid. For Sjøforsvaret innebærer dette blant annet å seile utrustede marinefartøy med kompetente skipsbesetninger i alliansens to stående maritime styrker: fregatter i Standing Naval Force Atlantic (STANAVFORLANT) og mineryddere (minesveipere og -jakt) i Mine Counter Measures Force Northwestern Europe (MCMFORNORTH). MCMFORNORTH består utelukkende av mineryddere og opererer i hovedsak i farvannene rundt Nordvest-Europa. GODE NATO-TILBAKEMELDINGER: "De nye minerydderne KNM Måløy og KNM Oksøy - begge minejaktfartøy - skiftet på å seile i NATO-styrken i 1997. De norske fartøyene er - særlig i dårlig vær - svært sjødyktige, og har derfor kunnet jakte der andre fartøyer måtte søke havn. Under en øvelse i Middelhavet i juli utmerket KNM Oksøy seg på grunn av sin utholdenhet og evne til å finne miner." SJØFORSVARETS ÅRSBERETNING 1997

MULTINASJONALT: Under Gulf-krigen seilte KNM Kvina (Sauda-klasse) i Middelhavet i NATOs stående minerydderstyrke. Her ligger styrken på Sardinia 17. mai 1991. SEKS NASJONER: Deltakerne i NATOs stående minerydderstyrke er Storbritannia, Nederland, Belgia, Danmark, Tyskland og Norge. Vanligvis seiler seks til syv mineryddere i styrken. Etter at Sjøforsvaret tok i bruk de nye minerydderne, kan Norge heretter delta på permanent basis. HÅNDVERK: Minerydderstyrken holder et høyt aktivitetsnivå med et omfattende øvingsprogram - med andre ord et glimrende miljø for å lære det omfattende håndverket som minekrig og operasjoner i et flernasjonalt NATO-miljø til havs er. Og: Styrken demonstrerer NATO-samhold i praksis! HISTORISK: I ett år - fra mai 1998 til mai 1999 - hadde den norske marineoffiseren Geir Flage kommandoen over NATOs stående minerydderstyrke. Kommandørkapteinen var dermed første nordmann som sjef for en multinasjonal maritim styrke.